Hvilke puter ?

Det norske språket er finurlig.

Ordspill, ordleker, bokstavrim - og ikke minst ordtak - er bare noen ytterst få morsomheter som en kan bruke vårt fargerike norske språk til.

Av og til derimot...
Av og til, så må en bare stoppe litt opp, i en ellers så hurrig språkdag...

Ta for eksempel følgende:

Det å "sy puter under armene på" noen.
Det er det mange som sier.
Noen sier det titt og ofte (andre gjør det titt og ofte).

Meningen i uttrykket, kjenner vi vel alle - det interessante er, hva kommer det fra ?
Kunne du tenkt deg å bli sydd puter under armene ?
Jeg ser ikke for meg at det er så behagelig i det hele tatt !
Gå sånn med armene rett ut, med puter under.

Og hvorfor ?

Hvorfor skal jeg ha disse putene ?
Hva skal jeg med dem ?

Ikke kan jeg tenke meg at det er behagelig, og langt mindre pent å se på.

Før...
Før i tiden...
Når tieren var blå, og laget av papir - da hadde man puter over armene da.
Nærmere bestemt på skuldrene.

Skulderputer het det.
Det var skikkelig tøft - syntes vi den gangen, både jenter og gutter - bredskuldrede som vi ble, alle mann.
DA hadde vi puter - men selv om det kanskje var populært på den tiden, var det vel kanskje ikke videre behaglig ?
Ikke ubehagelig heller selvfølgelig.
Ubehaget kom først når puten falt av, og skled ned i ermet - eventuelt ennå værre - rett og slett bare datt rett ned.
Jeg tror mange av de putene var festet med borrelås, og borrelåsen blir jo som kjent ikke bedre etter noen vasker, og etter å ha fylt seg med støv og lo...

Uansett - over eller under armen - vi har ikke noe uttrykk på skulderputer, har vi ?

"Å legge puter oppå skulderen - men under jakken - på folk"

Vi sier da ikke det ?

Tynne mennesker bruker gjerne puter når de skal på karneval, og skal kle seg ut som tykke mennesker.
Eller klovner.
Da bruker de puter, men da fortrinnsvis på magen - og kanskje en pute på rumpa.
Det er moro - men jeg kan ikke tenke meg at det er videre behagelig.

Vi bruker puter når vi sover, og det er i og for seg behagelig - men da ikke under armene. De fleste bruker den under hodet.
Noen synes endog det er ubehagelig, og sover uten pute.
Noen har flere.
Jeg har to.
Jeg bretter tilogmed den øverste dobbelt.
Ikke for at den skal bli tykkere, men for at jeg synes det er best slik.
Jeg vet ikke hvorfor.

Putekrig kan være moro - hvis man leder, eller tilogmed vinner.
Ikke behagelig - men moro.
Det å tape i putekrig imidlertid, er hverken behaglig eller moro.

Ved å søke litt på nettet finner jeg ut at
a) I grunnleggende buddhistisk meditasjon kan det være en fordel å sitte på en pute, eller å "legge en pute i fanget får hendene noe å hvile på"
b) I Curling er en hammer "en type kost med syntetisk pute på kosteflaten"



Jeg føler på mange måter at vi kan oppsummere slik:

PUTER
1) under hodet - behaglig ikke moro
2) i krig - ikke behagelig, men kan være moro
3) karneval - ikke behagelig, men moro
4) på skuldrene - ikke behagelig, ikke moro, heller ikke så veldig i tiden lengre
5) buddhister - behagelig ? ikke vet jeg, definitivt ikke moro
6) i curling - ikke behagelig, kanskje moro ?
5) under armene - ?

Jeg synes av vi på mange måter kan trekke den konklusjonen, at skal puter være behagelig - så må de være under hodet, og er man buddhist - så kan de til nød være til å sitte på, eller å ha i fanget.

Under armene hører ikke putene hjemme.

Det er imidlertid litt moro.