Valgfritt....

Kom til å tenke litt over uttrykket valgfritt.

Ved oppslag i bokmålsordboka finner vi følgende forklaring:

Valgfritt~fri (av I fri) som en kan velge (fritt imellom); fakultativ, motsatt obligatorisk / v-e språkfag i skolen / v-e former i rettskrivningen.

Det som jeg stusser litt over er nemlig er at ordet "fritt" i mine ører har betydningen "uten".

Andre eksempler:
støvfritt - fritt for støv, ikke noe støv, rett og slett rent
fritt for kaffe - sannelig er det tomt for kaffe
bilfritt - ingen biler, bare sykler og føtter - til nød ski
støyfritt - forholdsvis stille - ingen støy

Enig ?

Når noe da er valgfritt, burde ikke det være fritt for valg - altså uten valg, ingen mulighet til å velge - ikke noe å velge imellom ?

Men nei ! Da betyr det plutselig at da er det et utall ulike alternativer !

Jeg savner entydigheten i dette.
Jeg finner rett og slett ingen entydighet i det hele tatt.
I det ene øyeblikket slik, og det andre øyeblikket sånn.
Ville det vært så mye å forlangt at språket skulle ha konsekvent betydning ?

Nok en gang - ordet er overmodent for utskiftning etter min mening.
Valgfritt - bort med seg, og inn med konsekvente betydninger av ord - slik at det er en ørliten mulighet for å forstå hva vi snakker om.

Hvilke alternative ord en velger - det er imidlertid valgfritt.