Å legge lista høyt...

Er utvilsomt et velbrukt begrep.

Det at begrepet stammer fra høydehopp, eller stavsprang - sier seg vel også delvis selv. Jo høyere en list ligger, jo vanskeligere å forsere. Både med og uten stav.

Betydningen av begrepet - slik jeg forstår det, er at en stiller store krav til den eller det som begrepet brukes om. Det som imidlertid kanskje ikke er så innlysende, er hvor høyt en list skal ligge - før den betraktes som høy. Samtidig - ikke minst - hvem er "sensor" for listhøyden ? Dette må jo bli høyst individuelt. Synes derfor det vil være viktig å få med seg at dette ikke er et generisk begrep, som forteller noe om kvaliteten i den eller det som blir omtalt.

Jeg nevner i fleng:

1) Snekkere for eksempel, snekrer jo taklister. På steder med stor takhøyde, vil de jo naturligvis være tvunget til å legge lista høyt. Kvaliteten på belistningen, eller snekkeren om du vil - vet vi derimot ingenting om.

2) Vaktmestere på idrettsarenaer, når høydehopputstyret skal stuves bort for vinteren. Da kan det hende at listen legges på et loft, på et tilfeldig idrettshus - et helt tilfeldig sted ute i høydehopp-Norge. Lista legges med andre ord høyt. Det er fortsatt fullt mulig at den ligger henslengt, og dermed ikke er kvalitativ og forskriftsmessig lagret.
Jeg vet ikke om det finnes forskrifter for lagring av høydehopplister, eller slikt utstyr - men når lottokulene oppbevares som de gjør, vil jeg anta at det også eksisterer et strengt regelsett for høydehopplister.

3) List-påleggere i store idrettsarangementer som inkluderer stavsprang eller høydehopp. De av oss som har hatt et TV-apparat påslått i bakgrunnen under slike arrangementer, har utvilsomt vært vitne til at a) lista ble revet, uten at det virket som om det skulle være en fornuftig fysisk forklaring på dette, eller b) lista blir ikke revet, samtidig som all moderne vitenskap tilsier at den burde falt. Jeg vil dermed få lov til å si at disse list-påleggerene nødvendigvis ikke utfører et kvalitativt arbeide, til tross for at de til tider legger lista høyt.

For meg er de 3 ovennevnte påstander mer enn nok til å påvise at uttrykket ikke er generisk, og dermed heller ikke forteller noe om kvaliteten i den eller det som blir beskrevet.

Nytt ord/begrep gått i dato-fella, og foreslås dermed dimmitert fra det norske språk.

For at omverdenen skal forstå hva vi mener når vi strør om oss med ord i hverdagen, føler jeg vi må legge lista vesentlig høyere...