Når en ser at Gastronauten børster støvet av en gammel blogg...
...og sannelig skriver han faktisk noen ord også...
For å være ærlig: Jeg vet ikke.
Er det noe som skulle tilsi at jeg med ett skal finne motivasjon, ideer, interesse eller så mange finurligheter at jeg bare MÅ skrive om det ?
Og hvis situasjonen skulle bli slik; Ville jeg skrevet om det her ?
På nytt er jeg uforskammet ærlig - og sier: Jeg tror ikke det.
Jeg kom til å tenke på at jeg kanskje burde døpe om bloggen fra skrivekløe til skrivetørke...
Navne-endringer har jo blitt så lettvint i våre dager...
Nå kan en bytte navn - på vei til butikken, for så å ombestemme seg på vei hjem igjen.
Jeg er nok litt mer konservativ enn som så tror jeg... Vi får vente å se om vi foretar noen navnendring inntil vi ser hvordan aktiviteten blir...
Uansett - dagens tema er: Nå går det så det griner !
I følge en artikkel i Språkrådets siste Språknytt - så er dette et misforstått og sammenblandet språkfeil.
Uttrykket er opprinnelig "det går så det gviner".
Jeg vil tro at en eventuell leser - vil humre over dette, slik jeg gjorde. Gvine er et lite brukt ord, og personlig kan jeg ikke erindre å noen gang ha hverken brukt - eller hørt dette.
Betydningen av det er imidlertid "en stærk Lyd som foraarsages ved en Gjenstands hurtige eller voldsomme Bevægelse"
Fiffi ?
Språkrådet fortsetter informasjonsfossen - med å fortelle oss at å gvine bøyes slik:
gvine - gviner - gvein - gvini
Det fikk meg til å tenke på at verbet å gå bøyes slik:
gå - går - gikk - gått
Betyr det at vi da også får følgende uttrykk ?
"Det gikk så det gvein." og "Det har gått så det har gvini." ?
Kanskje lite brukte former av uttryket - men dog..
Jeg har ihvertfall bestemt meg. Jeg innfører den opprinnelige formen i både skriftspråk og tale - da jeg ikke ønsker å oppfattes som hverken en som misforstår, sammenblander, eller harselerer med det norske språk.
Jeg prøvde meg derfor på muntlig å bruke uttrykket til en kollega tidligere i uken, for å se om han reagerte.
Det gjorde han ikke.
Det gikk så det gvein.